Dette blir et kort innlegg om en kort bok. Den kinesiske mandarin er en slags kortroman, dvs. den første delen er en kortroman, så er det kapitler og korte tekster og på slutten noe som minner mer om en novelle. I hovedfortellingen går jeg-personen (en kvinne) rundt i gatene i Geneve med en bandasje over det ene øyet som er betent og som det ser ut til at hun kommer til å miste. Det er en nattfortelling, alle vandringene foregår i mørke eller i vintertåke. Likevel er det ikke noen"svart" bok, jeg vil heller kalle den melankolsk.
Ellers ser jeg ikke helt sammenhengen mellom de forskjellige tekstene i boken. Novellen har en annen jeg-person - en mann, og jeg ser ingen tilknytningspunkter. Til tross for det beholdt den interessen fra begynnelse til slutt. Det kommer nok av språket som jeg ble fanget inn i og stemmen til jeg-personen som jeg lett klarer å identifisere meg med, selv om hun er svært forskjellig fra meg. Men jeg har beholdt boken - kanskje må jeg lese deler av den på nytt.
Jeg har tidligere lest og likt "Byen med den røde kappen", fra Rio de Janeiro. Denne var nokså annerledes i formen, men det er noe med stemningen som jeg kjenner igjen.
Gyldendal har gitt ut en til bok av Asli Erdogan på norsk - Steinbygningen, den er også kommet i XS-serien, veldig pent format.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar