Evie Wyld: All the birds, singing

Et kapitel fra denne boken var med i det engelske litteraturmagasinet Granta sin utgave "Young British novelists". Jeg leste det meste av denne utgaven, og det var først og fremst denne som jeg fikk lyst til å lese.

Evie Wyld er selv fra Australia og i begynnelsen av boken møter vi Jake Whyte, en australsk jente (!) som har slått seg ned på en forblåst øy ved kysten av England der hun holder sauer og bor sammen med hunden Dog. Jake plages av at noen angriper sauene hennes, flere sauer er blitt drept og det er mye som tyder på at det ikke har vært noe vanlig rovdyr på ferde.

Jake plages av mye annet også, både fysisk og psykisk. Hun har noen fæle arr på ryggen og er også hjemsøkt av minner fra fortiden sin. Boken er bygget opp som en veksling mellom nåtiden og hva hun gjennomlevde tidligere i livet der vi begynner med at hun jobber som saueklipper i et barsk miljø og deretter arbeider oss gradvis kronologisk bakover helt mot hennes traumatiserte barndom.

Jake lever et nokså ensomt liv og slipper ikke folk innpå seg. Det dukker opp enkelte personer som vi mistenker kan ha noe med sauedrapene å gjøre. En av dem, Lloyd blir hun motvillig nærmere kjent med og slipper innpå livet, hun lar ham bo i huset sitt, det blir ikke sagt rett ut men jeg får inntrykk av at han er homofil og har opplevd en tragedie med en han var glad i.

Boken er skrevet i jeg-form, så vi opplever alt som skjer gjennom Jake selv. Språket er kortfattet, nesten minimalistisk, men likevel med en billedbruk som er nokså enestående. Når vi hører om fortiden hennes får vi stadig glimt av ting som har hendt enda lenger tilbake, hendelser som plager henne - dette er et svært godt fortellergrep som gjør i alle fall meg tent på å lese videre. For hvert trinn aner vi en ny forklaring , en ny ondsinnet person som er årsaken til problemene hennes, men for hvert lag som blir avdekket ser vi at vi har tatt feil. En temmelig tragisk og uventet historie rulles opp. Men det er mye vi ikke får vite om hennes barndom og hennes familie, selv om vi får noen foruroligende glimt av både moren og faren.

Tittelen på boka er spesiell. Vi hører om mange fugler, både i England og i Australia i løpet av boken, men ingen større flokker av fugler som synger - før helt mot slutten og da faller også meningen med tittelen på plass.

Når jeg leste boken fikk jeg forskjellige tanker om forklaringen på sauedrapene etterhvert som vi kommer lenger bakover i Jakes fortid. Slutten som omhandler nåtiden og en mulig oppklaring av sauedrapene er spennende nok men vi får aldri noen entydig forklaring. Jeg ser flere mulige tolkninger - kan det være Jake selv - er noe fra den mørke fortiden hennes som tar overhånd?  Og hva med Lloyd, hva vet vi egentlig om hans motiver med å være så lenge på øya? Er det et ukjent skremmende dyr, en svær, vill hund?

Jeg synes ikke er nødvendig at vi får løsninge, heller ikke at vi får alle detaljene i Jakes triste barndom, bokens styrke ligger mer i hvordan vi gradvis får rullet ut bakgrunnen for et plaget menneskesinn (og kropp).

Alt i alt er dette en av de beste bøkene jeg har lest på lenge, og jeg kommer til å lete etter flere bøker av Evie Wyld.