Jeg holder på med et prosjekt: lese alle bøkene til P2-lytternes romanpris. Dette er en av dem, og jeg har stoppet opp halvveis.
Denne boken er delt i tre deler, leser jeg bakpå. Første (korte) del er en stafettfortelling som hopper fra person til person. Vi begynner et sted i Tyskland og beveger oss gjennom Sentral-Europa. Denne skrivemåten har jeg vært borte i før, bl.a. Trude Marsteins "Gjøre godt". Men mens Trude Marstein lar oss få et lite innblikk i livene til personene sine synes jeg ikke Haugerud gjør det - det blir bare fragmentariske glimt før vi haster videre og jeg har glemt den ene personen før jeg har startet på den neste. Jeg holdt på å gi opp der, men så var jeg kommet over i andre del og ville gi boken en ny sjanse.
I andre del møter vi Eva Ness, enken etter forfatteren Eivind Ness, og Erik Andersen, en svært ung forfatter som ønsker å skrive Eivind Ness sin biografi med støtte fra enken. Erik er først og fremst opptatt av en barnebok Eivind Ness har skrevet - Tom og kaninen. Erik og Eva møtes men kommer ikke helt på bølgelengde. Så dukker Eriks venninne Sofie opp. Hun er - ja hva er hun? en slags medieperson - ikke akkurat journalist men noe lignende? I alle fall blir hun interessert i paret Eivind og Eva Ness etter å ha sett et ungdomsbilde av dem fra New York, og hun har også lyst til å skrive en bok - mest med utgagnspunkt i Eva Ness, det høres ut som hun vil lage en slags kjendisportrett mer enn en litterær biografi. Hun tar også kontakt med Eva, kommer kanskje - kanskkje ikke litt mer på bølgelengde. Så har vi det gående med forhandlinger og tautrekking om hvem som skal skrive hva og hvorfor og det varer et stykke over halvveis i boka, sannsynligvis mye lenger. Men det er da jeg tenker at hvis mesteparten av denne boken skal dreie seg om disse (for meg) nokså uinteressante menneskenes biografiprosjekt så kan de gjerne fortsette med det, men jeg er ikke med lenger.
Mulig jeg får tilbake inspirasjonen etter å ha hørt på diskusjonene i P2-lytternes romanpris - hvem vet? Forresten er forsiden noe at det styggeste jeg har sett på lenge.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar