Boken er utformet som et brev fra den gamle sauebonden Bjarne til elskerinnen Helga som han hadde et intenst forhold til mange år tidligere. Hun har skrevet et brev til han (for en tid siden) som han omsider vil svare på. Brevet blir en vandring gjennom mesteparten av livet hans. Rammen for de fleste møtene mellom Bjarne og Helga er saueavl, sauesanking og parring av sauer. Slik kaller han også den mest intense tiden de har sammen for "parringstida i livet mitt". Bjarne lever i et barnløst og kjærlighetsløst ekteskap med Unn mesteparten av livet, men han har et intenst kjærlighetsfullt forhold til gården og bygda. Helga lever i et like kjærlighetsløst ekteskap med Hallgrim som hun har et par barn med. Så blir Helga gravid med Bjarne. Hun vil at de skal flytte til Reykjavik sammen og få seg et liv der. Det er gode muligheter i hovedstaden - det er like etter krigen og amerikanerne holder på å bygge opp basen på Keflavik og det er arbeid nok. Bjarne har valget mellom sin kjærlighet til Helga og det kommende barnet eller sin kjærlighet til livet som sauebonde. Han velger å bli på gården, Helga sørger for at Hallgrim tror at datteren er hans og Bjarne får bare følge datterens oppvekst på avstand helt til Helga gjør alvor av å reise til byen. Det blir et valg som gjør smertelig vondt og som han sliter med resten av livet.
Det som gjør denne boken helt spesiell er det fantastiske språket. De erotiske skildringene av møtene med Helga er saftige og bokstavelig talt jordnære men samtidig så fulle av lengsel og kjærlighet at jeg mange ganger må lese ordene om igjen for å få med alt. Han skriver også levende om andre hendelser, for eksempel er det en helt utrolig historie om da han var med og hentet den røkte kjerringa. Boken er oversatt til nynorsk. Det er et nynorsk som ikke ligger tett opp mot bokmålet, tvertimot er det fullt av ord og vendinger som jeg må tenke meg om både en og to ganger før jeg får med meg. Men språket kler boken og jeg synes også det gir en nærmere tilknytning til den islandske virkeligheten.
Denne historien får plass på hundre sider. Men det tok likevel litt tid å lese den på grunn av det litt omstendelige og vakre språket. Det var en god opplevelse, for det gav også tid til ettertanke underveis.
Jeg må lese mer av Bergsveinn Birgisson.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar